Ny yttergang

Slutten av sommerferien vår ble brukt til å pusse opp yttergangen. Ikke helt så lurt når det kommer til å spare krefter og lade opp til et nytt arbeidsår, men jøss så godt som det er etterpå - ikke minst det å slippe oppussing på ettermiddagene etter jobb. For selv om det bare skulle være light-oppussing, så baller det jo som regel på seg. Det blir ALDRI bare det lille man hadde tenkt...

 

Vi har lenge hatt et ønske om å bytte ut den gamle ytterdøra, slik at vi på vinterstid faktisk kan nyte godt av varmekablene og varmen innenfor døra. Vi trenger jo faktisk ikke varme opp utenfor... Døra ble kjapt byttet. Nye lister gikk fort å få på plass. Veggene ble malt på et øyeblikk. Gulv- og taklister også forsåvidt.

 

Bare for å presisere; veggene er grå. Joda, de er det! Ikke blå. Alldeles ikke blå!

 

Men når vi først var i oppussingsmodus, kunne vi jo like gjerne forvandle alle de mørke møblene våre til lysere varianter. For i den allerede overfylte lille gangen vår, fører ikke akkurat de mørke møblene til at gangen virker noe særlig større. Lyst er bra! Og det er her tids- og energisluket kommer inn. For den slags oppussing er jo ikke gjort i en fei. Det skal pusses og det skal males. Og det er laaang tørketid. Og det skal maaange strøk til. Usj! For selv om jeg liker å male møbler, så er nok tålmodigheten min her litt redusert. Det er ventetålmodigheten mellom strøkene som får kjørt seg. For jeg vil helst ha det ferdig NÅ!

 

 

 

 

Men så er det jo verdt det når man endelig kan plassere møblene inne igjen. Det svarte skoskapet fra Ikea ble et helt annet når det ble malt hvitt og fikk byttet håndtakene av matallplater til fine kroneknotter istedenfor.



 



Og så må man jo alltid ut og kjøpe nytt stæsj når man pusser opp. Å nei, man kan jo selvfølgelig ikke bruke bare det man allerede har, selv om det flyter over på loftet! Det var jo ikke akkurat DET jeg skulle ha her...
Men så har jeg likevel vært ganske flink. For siden jeg ikke fant nytt nøkkelskap som jeg likte, så rota jeg faktisk frem noen remedier på loftet som kunne brukes til annet formål enn tiltenkt. (Applaus til meg!) For vi hadde nemlig et fat og krus i sølv som like gjene kan brukes til nøkkeloppbevaring istedenfor å støve ned på loftet. Og når man har brukt noe man hadde fra før, må det jo være tillatt å kjøpe noe annet nytt, ikke sant. Så da ble resten av stæsjet og kurver og gulvmatte og blomster nytt ;o) ...og gjerne litt til noen andre rom også, siden vi først var igang med stæsjet...

 

Og siden jeg fikk dilla på spraymaling i sommer, gikk jeg amokk med sprayboksen på det som var av håndtak, knotter og knagger. Svart ble tryllet om til hvitt.

 

Hvitsprayede knagger og stenger her også.

 

En kort stund måtte vi leve uten dør. Og jeg håpet bare på at det ikke var noe feil med størrelser og sånt, med tanke på mange ukers leveringstid på nye dører... Vi har nemlig erfart det med et vindu - etter at det var fjernet... Men ytterdører er vel sånn noen lunde safe, eller?

 

Mørkt skap som stjeler alt lys.
Men oppussing fører også mye godt med seg med tanke på rydding. Utrolig hvor mye man kan få presset inn i skuffer og skap altså!

 

 

Og så var det smijernsreolen min da... som jeg fikk mast meg til for noen år siden. Den skulle stå ute på terrassen med pynt på, noe 1.betjenten ikke skjønte meningen med. Men den sto der i noen år. Helt til fruen fikk det for seg at vi trengte mer oppbevaringsplass i gangen (og hun egentlig var litt lei av å ha den på terrassen, men det sier vi ikke høyt, sant?!). For selv om gangen var full nok som den var, så kreves det mye av en gang å huse fem mennesker. For vi har liksom ikke bare to par sko og et par jakker hver. Gangen kunne sikkert vært 30 kvadrat uten at den var for stor for oss. Sikkert også 50...

 

Men reolen kom seg altså innomhus, og under oppussingen skulle den også forvandles. Og for en jobb! Den blir aldri malt mer, for å si det sånn. Treplaten er grei, men resten da. Usj! Snakk om pirkarbeid med ørliten pensel.

 

Tynne stenger altså.

 

In progress. Vi nærmer oss. Og så er det bare å starte på neste strøk...

 

Men så ble det bra til slutt.

 

Nå gjenstår det bare å bytte bort de fæle flisene og innerdørene, men det får komme en annen gang.

1.betjenten var så vennlig å påpeke"husk nå at det nok ALDRI kommer til å være like ryddig her som nå!" Joda, jeg ser den. Men han trenger jo ikke å trekke det frem midt i gledesrusen... La meg nyte det i to minutter bare!

Ha en flott kveld!

Ryddig eller ei.

Ps! Det holdt faktisk i mer enn to minutter, men ikke mye lenger... Nå er gangen fyllt opp med klær og sko beregnet for både sommer, høst og vinter, i tillegg til skolesekker, barnehagesekk, sportssekker og gud vet hva. Så flisene vises ikke likevel. De kan bare være som de er...

Angrybirds på hue

I sommer så jeg bilde av et barn med ei Angry Birds lue et eller annet sted på nettet. Denne syntes jeg var så herlig, så jeg måtte prøve å strikke en lignende. Med krøll på toppen og vinger i sidene. Og med heklede øyne og nebb. Og et lite rødt hjerte nederst på "kroppen".

Lillefrøkena var fornøyd hun, selv om mora godt kunne strikket lua et hakk større. Men sånn går det jo gjerne når man ikke har et mønster å følge. Det kan ikke alltid klaffe med riktig størrelse... Det spørs om denne fuglen må få seg et annet hjem, og fruen må finne frem mer garn som kan gi en sinnafugl til.

 

 

Ha ei strålende helg!

...om enn ikke sinna da...

Tysk parkering

På et bybesøk på ferie i Tyskland fant vi et parkeringshus å parkere i. De fleste plassene var merket. Det var tydelig hvem som var til tenkt plassene.

Man skulle trodd det var ekstra brede plasser og rosa bompere rundt. Det var det ikke.

Men jeg kunne se toaletter og kaffe-to-go-utsalg... Kvinnefasiliteter?

Hva velger man å gjøre?

Jeg gikk på tur med barnehagen min og hørte en av ungene fornøyd utbryte: "Jeg fant en slange!" Og jeg tenkte det sikkert var en meitemark eller pinne eller denslags. Og kom frem til alle hodene som stod bøyd over stien. Og hva lå der? En stålorm! "Hyyyyyl!" skrek jeg inni meg, for jeg liker så absolutt ikke sånne vesener. Men som den profesjonelle pedagogen jeg måtte være, dro jeg ungene unna uten et eneste "iik", og vi kunne jage "monsteret" unna.
Etterpå tenkte jeg: "Søren, hvorfor tok jeg ikke bilde av krapylet? Jeg kunne jo blogga eller instagrammet det!" En smule bloggmiljøpåvirket...

I mangel på illustrerende bilde er det nærmeste jeg kommer på mobilen min, et bilde av naboens hund på tur i Tyskland.

Ha en super dag!

Gåvogn

Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg er så kjapp i alle mine prosjekter (her nikker nok 1.betjenten bekreftende). Jeg har så mange ideer og ønsker, men så var det jo det å komme igang da... Og noen ganger er jeg rask med å komme igang, men så var det da den fullførelsen...

Tanken om å pusse opp gåvogna til minstemor ("Pimp my ride" lizzom) har jeg hatt lenge. Så lenge at hun er langt forbi behovet for gåvogn. Men til mitt forsvar, hun liker jo fortsatt å fylle vogna med ting og "børne" rundt i stua - eller selv sitte oppi og bli kjørt av sine søsken. Så vogna er fortsatt ibruk. Og da kan den fortsatt pusses på.

 

 

Vogna ble skrudd fra hverandre, og alt treverket ble pusset litt med pussemaskin. Håndtaket og "hjulkapslene" ble spraymalet. Nå var sistnevnte litt av en prosess, siden jeg ikke fikk løs fronthjulene. Og det er ikke særlig lett å komme godt nok til i alle kriker og kroker når hjulene er festet til vogna. Og nå vil jeg ikke høre at det finnes en enkel måte å få dem løs på, altså!

 



 

Noen strøk maling på vogna, og voila; en ny vogn uten avflasset maling. Litt pynt på, for ei lita råååsa frøken ;o)

Nå er det bare å rulle iveg!

 

Og vi er igang igjen

Det har vært en lang, ikke planlagt, bloggeferie på meg. Jeg hadde ingen planer om ferie fra bloggen, men utover sommeren ble det så stille i bloggverden at det rett og slett ble kjedelig å blogge. Lite innlegg fra blogger jeg leser, og lite kommentarer både her og på andre blogger. Da gikk jeg litt lei, kjente jeg.

Men nå har bloggverden våknet til liv igjen etter sommerdvalen, og det er vel på tide at jeg også gjør det.

Det har såvisst ikke vært noen dvale i Puslespillfamilien. Hele sommeren har vært fyllt litt for mye egentlig. Vi liker å ha masse tid i ferien til å fylle dagene med akkurat hva vi vil, av det impulsive slaget - enten det er turer og aktiviteter eller absolutt ingenting. Det ble litt for lite av den slags denne sommeren. Men vi har da hatt det fint lell :o)

Og etter at skole og jobb startet opp igjen, kom jo sommerværet her hjemme. Det kan ikke kompensere for en dårlig vær-sommer, men det er jo fint med godt høstvær. Og for å holde litt lenger på sommerfølelsen, slenger jeg ut bilder fra godt-vær-Tyskland;



Kappeln er den småby i Nord-Tyskland, med masse idylliske små steinhus.



Leid feriehus, stort og fint. Og med innendørs basseng - til stor glede for ungene, og dermed også full ferie og avslapping for foreldrene ;o)

Deilige strender med herlig sand - men altfor kaldt vann for minsta og hennes mor...

 

 

Minstemor fikk være med i fornøyelsespark for første gang, og ble fullstendig bitt av karusellbasillen. Mer, mer, MER!
1.betjenten var derimot ikke like komfortabel i denne karusellen, men det hadde nok kanskje mest med mangelen av plass å gjøre...

 

Jeg er klar for ny sommer nå, jeg! Måtte de neste årstidene gå i et rasende tempo. Jeg er ikke så veldig glad i høsten...

 

Men nå kan jeg i hvert fall fylle kveldene med masse blogglesning. Jeg har vært bare sånn sporadisk innom noen få blogger den siste måneden, så nå har jeg masse å ta igjen.

 

 

Vi sees igjen!