Fortsatt julekos

Her i Puslespillheimen nyter vi ei rolig og deilig jul. Vi har kost oss masse hjemme og har vært akkurat passe sosiale. Akkurat som vi liker jula. Julepyntet hus, god mat, masse tid, sofakos, besøk her og der (og litt shopping...).

Masse flotte gaver havnet under juletreet vårt, så vi må tydeligvis ha vært sånn noen lunde snille alle sammen. Nissen tok seg til og med tid til en liten stopp hos oss på sin ferd, til glede for noen og misbehag for andre. 2-åringen synes overhodet ikke det var et besøk verdt å huske, og hun har etterpå tittet gjevnt og trutt gjennom vinduet på utkikk etter han og synes nok helt klart at han kan holde seg på Nordpolen.

For oss foreldre er de mest spennende pakkene dem barna har vært og handlet selv. I mange år har vi utstyrt dem med noen kroner og latt dem få kjøpe gaver helt selv. Til å begynne med sendte vi dem inn i en butikk som har litt av alt, mens etter hvert går de dit de selv ønsker. Det første året Junior skulle handle, sendte vi han inn på Nille. Når han senere skulle få hjelp av farmor til å pakke inn gavene, ble vår nyskjerrighet særdeles stor etter farmors latterutbrudd. 1.betjenten fikk en bøtte med skruer. Veldig greit og praktisk. Han har jo stort skrueforbruk. Det har sønnen fått med seg. Så var det gaven til mora da. Mor fikk en pakke med gavelapper. Med nisser på. Det var jo det sønnen hadde sett mora holde på med den siste tiden - pakke gaver. Og klart hun hadde bruk for gavelapper :o) Absolutt minneverdige gaver :o)
De senere år har pappaen stort sett fått diverse småverktøy eller godlukt, mens Glitter har blitt en godt besøkt butikk av barna, hvor de har kjøpt smykker til mora. De har blitt flinke og gjennomtenkte gaveshoppere :o) Og det er herlig å se deres iver når vi åpner gavene fra dem, spente på hva vi synes ;o)

Vi pynter til jul lille julaften, så vi akter å nyte juepyntet hus enda lenge. Jula blir ikke kastet ut av denne heimen 1.januar. Vi må jo rekke å bli lei først, så vi klarer vente et helt år til neste gang.

Håper du nyter ei fin og fredfull julefeiring :o)

Den store pepperkakedagen

Et gjøremål i desember er viktigere enn noe annet i Puslespillfamilien, og da spesielt for 1.betjenten. Vi kunne nok vært foruten det meste i jula, kastet alle tradisjoner og julegleder ut døra, med unntak av en; pepperkaker.
Dette er en bakebegivenhet som ikke akkurat er kjapt gjort i denne familien, så i hverdagspuslespillet vårt er det jo en bragd bare å klare å finne nok ledig - sammenehngende - tid til å skape disse kunstneriske søte kakene. I helga åpenbarte det seg imidlertid ei ledig luke, midt imellom 1 julebord, 2 turnoppvisninger og 4 ishockeykamper (med dertil 1 times kjøring hver vei til hver kamp...).

Noen familier baker visstnok i vei, pynter, lagrer i kakebokser og spiser litt nå og da. Og deler. Slik er det ikke her. For her har alle hver sin deig, broderlig fordelt, alle stikker ut hver sine kaker, steker på navnede brett (det må for guds skyld ikke bli rot mellom brettene!), avkjøles på hver sine rister, pyntes av bakeren og eieren selv og puttes i egne navnede kakebokser. Og til slutt spises av en selv. Det er strengt vakthold over boksene.

Husfruen selv er egentlig ikke så opptatt av det, bortsett fra at hun vil ha perfekt utstikkede og tynne pepperkaker - og uten pynt på. Det er jo ikke noe godt med pynt på peperkaker! (Pynten kan man heller spise uten kake under...) Men hun blir nedstemt i familien og må derfor ha sin egen boks med kaker.
Men etterhvert som familien har vokst, har hun gitt seg med mer og mer av selve bakingen, og heller fått jobben som stekeansvarlig. Det er en stor og særdeles viktig jobb, tro meg på det!

1.betjenten klager, tradisjonen tro, på at han ikke får nok pepperkaker. "Ser du, jeg har mindre enn ungene. Noen har svindlet meg for et brett pepperkaker. Vi skulle hatt en kilo deig til. Husk det til neste år."

Siden 2-åringen ikke liker pepperkaker (bare ustekt deig), og heller ikke lagde så mange, og husfruen gav opp sin baking i stekestresset, ble det en god porsjon deig til overs. Denne måtte deles mellom de tre gjenværende gribbene. Og gjett om det ble rettferdig da gitt! Husfruen måtte finne frem kjøkkenvekta og dele opp nøyaktig likt - 547 gram ekstra på hver. Ekstra altså - det sier litt om mengdene...

Mens noen pynter pepperkakene sine, snikspiser andre av pynten...

Altfor lite julegaver anskaffet i et ellers ganske kaotisk hus til tross, nå kan jula bare komme!

...for noen av oss i hvert fall...

...andre trenger å ha litt mer på plass først...

God helg!

Minstemor og jeg koser oss med langhelg i nord hos familie. Pepperkakebaking har vært på menyen i dag, og nå lukter det deilig jul i huset :)

Med en liten gladsang fra Vesla

ønsker jeg alle en deilig lørdagskveld :)

Edit; jeg har skjønt at videoen ikke kommer opp på alle Ipader og telefoner og den slags. Men på pc-en kommer den i hvert fall opp. Da er jeg et skritt videre i å klare å legge ut videoer. Tidligere forsøk har ikke resultert i noen ting. Om det skyldes meg, eller den bestemte telefon som mangler diverse installeringer, vites ikke. Vet du?
Om du vil se og høre min lille skjønnes fantastiske røst, får du ta pc-en fatt ;o)

Julegodteri til besvær

Hjemmelagde fløtekarameller smaker fantastisk. Nå skulle husfruen og sønnen fylle huset med disse herlighetene. Vi rigget oss til på kjøkkenet og satte igang med prosessen. Og det gikk så fint atte. Vi rørte og rørte og rørte i gryta, som det sto i oppskriften. Til slutt måtte nesten hele familien ta hver sine runder med sleiva. Det var bare 2-åringen som slapp unna. Og det var bare fordi hun av syk altså. Kontinuerlig røring i nærmere to timer - vi har jo endt opp med større biceps etter denne jobben!

Pessimisten (les: 1.betjenten) ville ikke tro på at blandingen noen gang ville nå riktig antall grader og var rimelig negativ til det hele. "Jeg skal på jobb i morgen altså!" Her var det ikke mye tro på at vi skulle komme i mål.

Termometeret viste fortsatt ikke nok grader, men fruen fikk plutselig en anelse om at søtsakene hadde kokt for lenge og heiv det i en fei over på bakeplaten. Hm... Hvordan går dette, mon tro...
Blandingen ble etter hvert avkjølt og vi kunne konstatere at massen nå kunne brukes som slegge. Fløtemye karameller var det i hvert fall ikke!

 

Og så dobbel porsjon da gitt! Fruen tenkte som så at når vi først lagde det, så kunne vi lage mye. Noe for å pakke pent inn i cellofan og glasskrukker og gi i julegave, og en god ladning til oss selv til jul. De beste ingredienser ble brukt - svindyre var de også. Det ble så store mengder masse at vi måtte frem med den store pinnekjøttgryta.
Pinnekjøttgryta måtte forvøvrig kastes etterpå. Karamellpresset ble for hardt for den.

Så ble pessimisten forvandlet til den største optimist. 1.betjenten mente at dette funket bra. "Du tar en bit, og så holder den lenge!" Og så mumlet han et eller annet om lagd med mye kjærlighet, innimellom all knaskinga. Nåvel, det blir i hvert fall omdøpt til knekk.

Fruen ble ikke helt motløs, for hun satte igang med å lage brente mandler - dog noe engstelig for kasserollen... Men hun kjente hun trengte noen positive kjøkkenerfaringer på dette tidspunkt.
Jammen ble ikke det også feil! Redselen for å steke også dem for lenge, førte til at fruen tok dem av plata og la dem til tørk altfor tidlig. De smakte delvis godt, men absolutt ikke riktig. Ikke brente i hvert fall. Heller som vanlige mandler med stivnet sukkerlakeklumper på (egentlig ikke gode i det hele tatt, faktisk litt kvalmende, må jeg innrømme...). Denne gangen var fruen imidlertid så lur at hun bare lagde en liten prøveporsjon.

 

Ja-ja, så mye for en god julebakststart... En anelse førjulspessimisme, kjenner jeg.
Men jeg gir meg ikke altså. Frem med Google og finne en mer detaljert oppskrift. Og der fant jeg det riktige for meg; "En idiotsikker guide til hvordan du lager perfekte brente mandler". Kunne det passet bedre? Godt detaljert og med bilder av hele prosessen. Da kan man vel ikke ta feil.

Og denne gangen gikk det faktisk bra. Fruen holdt ut lenge nok, og mandlene ble som de skulle. Endelig litt lykke på kjøkkenet!

Og selv om fløtekaramellene ble hakket opp og omdøpt til sukkertøyknekk, så smakte de godt. Vi kan nok spise knekket i hele 2013 før det går tomt - det ble noen kilo...

 

Har du mer lykke på kjøkkenbenken?

Ha en søt kveld!

Jeg trenger råd fra deg

Jeg har lenge hatt planer om å starte opp min egen lille butikk på Epla. Planen er å selge litt av overskuddet av det jeg lager. Blant annet strikker jeg langt mer enn det vi har bruk for her i huset, og det hadde jo da vært kjekt å tjent noen kroner på det. Men så har kostnadene for å legge ut produkter på Epla endret seg, og det blir fort ganske kostbart når det er mest småvarer man legger ut. Gir det særlig overskudd i det hele tatt? Og så mange butikker som det er der - er det lett å bli borte?
Og så er det Etsy da. Noe lignende som Epla, bare større og internasjonalt. Drukner man her?

Vester i ull har jeg strikket en drøss av.

Så kan jeg jo legge produkter ut her på bloggen og håpe at noen ønsker å kjøpe dem. Men så har jeg jo ingen stor blogg og når dermed ikke ut til voldsomt mange potensielle kjøpere. Jeg kan selvfølgelig linke på Facebook og håpe at det sprer seg.

Søte små babysko i ull i flere varianter.

Stand på messe - absolutt en mulighet. Men så gjelder det jo å finne riktige messer og ha tid til å vie hele dager der. I tillegg synes jeg det er litt skummelt å stå der mutters aleine... Hadde det vært noen kjente som også stod der og solgte sine produkter, hadde det straks vært meget bedre.

En stor menge luer er stadig på pinnene, i flere varianter.

Hva tror du? Er det salgbart, og eventuelt hvor?

Jeg vil gjerne ha råd fra deg - enten du selger noe selv, eller du kjøper, eller du rett og slett bare har formeninger om hva som er lurt ;o)

 

Pulsvanter er en sikker vinner her i heimen - gjelder det hos flere?

 

 

Dyr på glass

Noe skal man da ha igjen for å ha samlemani. Som å ha huset fullt av gjenstander som man kan bruke til noe annet enn opprinnelig tiltenkt. For eksempel har vi en mengde dyrefigurer av elendig kvalitet. Etterhvert som det dukket opp flotte dyrefigurer i lekebutikken, som både var virkelighetstro og stødige, ble de gamle dyrene byttet ut. Vi har en hel dyrehage her i heimen :o) De tidligere utgavene av skakke dyr med grønne øyne har blitt stuet bort. Men ikke kastet. Og heldig var det, for fruen fant en ny måte å bruke dem på. De ble limt oppå metallokk og spraylakkert.

 

 

 Nå rommer glassene med lokk Prinsessens perlesamling, sirlig sortert - at det var mora som måtte sortere perlene, var vel ingen overraskelse. En hel dag tok det... Hvis det nå sniker seg EN feil perle i feil glass, så altså...!

Og tro for all del ikke at mora bare sorterte 6 glass med perler! Vi har laaangt mer i hus!
Og tenk på alle de ørsmå Nabbi-perlene...

 

Ha en fin-fin dag

- enten du sorterer eller roter ;o)

Elskelig lue

Jeg dumpet over en oppskrift på ei lue som jeg falt pladask for, på Ravelry.com. Da passer det jo bra at luemodellen er kalt Beloved ;o) Frem med strikkepinner og passende garn, selvfølgelig Drops Merino Exstra Fine (mon tro hvor mange paller jeg har kjøpt av dette garnet...?) Oppskriften var litt uklar på noen punkter, men da lagde jeg bare min egen løsning ;o)

Jeg var så ivrig på å se hvordan luen ble, at strikkepinnene gikk i racertempo, og to minutter før vi skulle ut og gå tur, festet jeg siste tråd. Dermed kunne Vesla tusle ut i ny lue, god og varm på både ører og hals. Lua sitter godt om ørene, uten stor glipper som det blir med mange andre luer. Det blir nok flere av denne :o) Kanskje blir det også noen av denne under noen juletrær, og jeg slenger meg dermed på utfordringen til Pinnekroken; Julegleder.

In action:



Størrelsen i den opprinnelige oppskriften er 1-4 år, avhengig av garntykkelse, mens det i den norske utgaven står 3-6 mnd... Jeg valgte å følge den norske oppskriften, men med favorittgarnet, og jeg strikket en ekstra fletterapport høyt oppe på bakhodet. Lua passer supert, men det er fotsatt mye å gå på, så den passer lenge.

 

Ha en strålende onsdag!

Prinsesseturn

Helgen vår har vært viet til turnsportens verden. Prinsessens turnforening arrangerte stor konkurranse, og Prinsessa selv var veldig spent. Hun har deltatt på endel små oppvisninger før, men nå var hun klar for sin første virkelig store opptreden i konkurranseverden - iført splitter ny konkurransedrakt. Lykke!

Nå er det slik at man ikke får konkurrere før det året man fyller 8 år, og siden det for hennes del ikke er før etter jul, så ble det ingen rangering på henne denne gangen. Men hun fikk vise sine programmer på alle apparater, i likhet med alle de andre jentene i gruppen hennes, men som oppvisning istedenfor konkurranse. Litt kjekt å få prøvd seg, men uten å måtte ta stilling til poengsummer. Bare en muntlig tilbakemelding fra dommerne, og det er jo fint å få vite hva man har gjort bra og hva man kan øve litt mer på.







Frøkena var fornøyd med egen innsats, men mest av alt fornøyd med hele helgen og alt den har medført. 18 timer i hallen - og hun mente hun ikke var sliten engang. Mora er nok litt uenig i det, for frøkenas lunte var ganske kort og tynnslitt i kveld... - men her kan det ikke diskuteres...

For disse jentene er det utrolig sosialt med slike arrangement. Å få være sammen i mange timer er stas - mange gode venninner har det etter hvert blitt, og også nyervervelse av vennskap. De største jentene er de virkelig store forbildene for de små, og å få være sammen med dem er jo det største av alt. Å få høre at man er flink og bli heiet på av en 13-årig Norgesmester er fantastisk for en 7-åring! De store jentene vet sikkert ikke nok hvilken utrolig stor påvirkningskraft de har på de små, men de utøver "jobben" som forbilder på en eksemplarisk måte. Jeg blir fascinert av både hvor utrolig dyktige de er sportsmessig OG sosialt!

Og den beste "opptredenen" til slutt; turen frem for å motta pokalen!

 

Prinsessa er i dyp, dyp søvn nå, og drømmer nok høytsvevende drømmer - mens mora puster godt ut med beina på bordet og tenker hun må komme seg opp snart for å gjøre klar Prinsessens turnbag til morgendagens trening. Bevegelser skal perfeksjoneres og nye trinn øves inn.

 

God søndagskveld!

Midlertidig ute av drift

Det er ikke store aktiviteten her på bloggen for tiden. Ikke kan jeg skylde på tidsnød heller. For tid har jeg nok av akkurat nå. Skulle det bare stått på det, kunne jeg nok betjent mange blogger i denne stund.

 

Det er ikke bare bloggen som er litt ute av drift, det er kroppen min også. Så mens jeg sitter og blar meg igjennom Finn.no på jakt etter akkurat den tv-benken jeg vil ha som ikke er å få kjøpt i butikker (og som jeg nå har som "livsprosjekt" å få tak i), har jeg innsett at nettsiden mangler en vesentlig kategori; kroppsdeler. Hadde jeg bare kunnet hentet en ny kroppsdel og byttet ut den gamle, så hadde nok alt vært så meget enklere. Det er meg og de gamle damene... Oss med trøblete hofter, du vet. Vondt i hoftene - det er liksom ikke særlig swung over det... (Og jeg føler meg med ett noen tiår gamlere enn jeg er...)

 

Selv om tiden er til stede er ikke nødvendigvis inspirasjonen det. Det blir litt mye tåke i hodet når man går hjemme på denne måten.
Jeg får strikket mye da, for jeg trenger mye hvile. Og sett på alle dårlige programmer på formiddagen på tv. Noe må jeg gjøre mens jeg ser på tv, så da går det unna med garnnøstene. Jeg skal nok få lagt ut litt av den slags på bloggen snart.

I tillegg til mye hvile skal jeg gå turer og trene. Men jeg skal ikke belaste rygg og hofter. Og det skal jeg si deg, det er jammen ikke enkelt. Det er enkelte kroppsdeler som ikke er helt lett å koble ut.

Mulig jeg får fasong litt som Skipper'n - alle musklene sentrert i armene, og rimelig slapt ellers...
(Alle bilder fra Google.no)

Ja, ja... får melde meg på Godt voksen-timene på Elixia og se hva de har å by på. Jeg og gæmlisene...

Ha en sprek helg!

Dagens påminnelse

Man kan tro det kreves store ting til i premiering og oppmuntring for aktive idrettssjeler. Men det kan være gull verdt for ei 7-årsprinsesse å plutselig få to små gule hårspenner av treneren bare fordi hun jobber godt på treningen :)

Høst. Og hagevandring.

Det var sommer, og det var sol (i hvert fall nesten... litt....ganske lite, egentlig...). Noen marihøner ble til i Puslespillhjemmet. De fikk bo i hagen vår, til stor fornøyelse for blant annet 2-åringen.

 

Røde marihøner, men også rosa, såklart. Man kan ikke utelate råååsa i dette hjemmet!

 

 

 

 

 

Det blomstret i hagen...

 

 

...og på trappa.

 

 

Nå er det ikke sommer mer. Ikke en liten flik er igjen.

Og for en som ikke synes noe om høsten, så er det ganske kjipt.

Jovisst er det fine farger i naturen. Men nå er jo denne fruen av den råååsa sorten. Kombinasjonen av brunt, gult og orange er ikke noe som appellerer til denne damen.

 

 

Marihønene har sågar tatt den store hagevandringen.

 

 

 Hagen er ikke lenger fyllt av blomster, men av visne blader.

 

 

Det er nesten så marihønene drukner.

 

 

Ikke nok med at brunsneglene har spist av blomstene, nå er også siste rest med visne blomster klipt vekk.

 

 

Daffe blader henger livløst.

 

 

Kommer vinden nå, kan marihønen fly på ordentlig.

 

 

På sin vandring kan man søke ly i takrenna.

 

 

For å slippe frosten på bakken, kan det jo hjelpe å klatre opp i høyden, selv om Klematisen ikke gir særlig ly lenger.

 

 

Det er lite myke blader å sitte på i buskene.

 

 

 

Lang, lang rekke mot varmere strøk.

 

 

En pitsopp på gardintrappa.

 

 

 

Noen tar hvilen blant høstblomstene.

 

 

 Det er klart for vinterdvalen.

 

Hey, trykk dere sammen! Gjør plass!

 

Sees til neste år!

 

Egentlig har jeg lyst til å "dvale" sammen med dem. Våkne opp til at sola titter frem og tiner snøen i mars - DET hadde vært tingen! Men så var det jula da... Kan jo ikke gå glipp av den. Det er jo favoritten.

Fruen får nok legge vekk marihønene og finne frem tykke jakker og sko. Noe må man bare igjennom for å komme til det beste ;o)

 

Snart jul, folkens!

Gleder du deg?