Velkommen til vårt lille puslespill! I en hektisk hverdag er det mange brikker som skal på plass så ukeplanen går opp - og forbausende nok gjør den ofte det!

mandag 31. januar 2011

Matpakkemeninger

Jeg har aldri vært særlig glad i matpakke - ikke noe glad i vanlig brødmat i hvert fall. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det ofte jeg droppet å spise matpakka. Og siden jeg heller ikke var særlig glad i frokost, hendte det ofte at dagens første måltid ble inntatt etter skoletid. Ikke den beste ernæringsmessige starten på dagen altså...
Nå har vi heldigvis unger som er glad i frokost, og de er glad i brødmat. Men jeg vil gjerne at de skal spise litt variert, mens ungene har sine favorittpålegg som de spiser HELE tiden. Så går de til slutt lei, og hva spiser vi da? Det blir ganske ensformig til tider... Prinsessa er i en dårlig matpakke-spiser-periode. Hun kan gå hele barnehagedagen nesten uten mat, og det liker jo selvfølgelig ikke mor. Så da gjelder det å ta ibruk lokkemidler og hva det måtte være, for at snuppa skal ha noe å gå på. Når hun kommer hjem, er hun jo så sulten at hun "holder på å døøøøø!!!!"
Jeg har blitt bitt av Bento-bølgen (japansk matpakketrend). Det er utrolig mye spennende som kan puttes i matboksen. Nå tar jeg ikke helt av, men en litt fornorsket versjon er jeg for. Litt ekstra tid tar det, men det er det jo verdt hvis ungene spiser og er fornøyde. Forhåpentligvis er maten fristende. Nå er matpakkene klare for morgendagen. Ikke så mye Bento i dag, men litt å velge i likevel:

Sander får mammas skogsbærsmoothie, gulrøtter m/yohurt-dip, minipizza,
en liten brødskive og en minimuffins til dessert.

Andrea får også mammas skogsbærsmoothie, gulrøtter, fiskekake, minipizza,
en liten brødskive, utskjærte agurkskiver og druer på spyd.
Det er masse morsomt utstyr å få tak i - noe har jeg også anskaffet meg. Men det er også mye man har hjemme som man kan bruke. Som f.eks. coktailpinner med mat på og pepperkakeformer til å stikke ut figurer med. Det er viktig at maten ser litt delikat ut, spør du meg.

Forhåpentligvis blir ungene mette og fornøyde i morgen også :o)

søndag 30. januar 2011

Isprinsesse

Prinsessa har begynt å "danse" på skøyter. Hockey er gøy, men de søte kunstløpjentene er nok litt mer fristende å være sammen med og lære av. Så hockeyskolen er byttet ut med kunstløpen sin skøyteskole. En smule uvant for oss foreldre med alt dette feminine skøytestyret. Vi er mer vant til "røft og tøft" på isen. Så da vi første gang sendte jenta på isen iført arvet mørkeblå vinterdress etter storebror, hockeyskøyter og hjelm, ble prinsessa plassert sammen med guttene på skøyteskolen. Litt maskulint her? Men hun var jo såvisst ikke noen gutt, så nå har vi sørget for mer feminin bekledning - faktisk ikke dress i det hele tatt. Nei, jentene bruker ikke det!
Og i dag ble det danseskøyter for første gang på vår lille isprinsesse. Hun gledet seg og gruet seg. Litt skummelt det her med tagger på stålet... Litt bråstans innimellom og litt mindre fart, men så kom det seg. Lånte skøyter i dag, men far har allerede bestilt egne til henne. Ikke sånne billige i sportsbutikken som mor mente holdt. Nei, det måtte være noe skikkelig, og da må vi opp noen hakk i pris... Skal tro hvordan far reagerer når prinsessa selv forteller hva hun MÅ ha om noen år? Far, som er så lett å snurre rundt lillefingeren...?
Og mor har fått tak i tynn svart jakke med kunstløper på ryggen - i DIAMANTER! (Kunstløperbildet på ryggen altså, ikke jakke i diamaner da...) Kosta flesk den også, men da satser vi på at prinsessa blir fornøyd :o)

Ps! Senere skal skøyteskolen få besøk fra Disney! Dåååne!

Litt smånervøs, men veldig klar til å teste "årn'tlie danskeskjøyter"


I aksjon under en øvelse - lett som en lek!


lørdag 29. januar 2011

Skitur for noen utvalgte

Sander er heldig som har blitt invitert med på skitur i dag. En fornøyd gutt dro av gårde med ski og god proviant i sekken. Nå venter 18 km løype, og for det meste nedoverløype - en tur som kunne passet meg godt også... Vi andre får finne på noe annet, siden Emma ikke er stor nok enda til tur i pulk.

Fin-fin lørdag til alle!

             

fredag 28. januar 2011

Ny ulldress. Og fullføring av prosjekter.

Jeg har noen maaange uferdige hobbyprosjekter som ligger og venter på å bli fullført. Masse idèer og ønsker, men for liten tid - og da er det effektiv tid det er snakk om. Altfor mye tid går bort til surr og ingenting... Men jeg er i grunnen ganske glad i "surr og ingenting".

Tror jeg har tre store plastposer med dukkeklær som enten må monteres eller mangler knapper. Har masse ferdig også, som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med. Har lenge tenkt å legge det ut for salg, men så var det det der med å komme seg i gang da...

Min andre halvdel venter fortsatt på "Norge 2000"-genseren sin som jeg begynte på mot slutten av 1999... Den ligger på loftet og bare venter på å bli montert, men siden det er noe av det kjedeligste jeg gjør, så "glemmer" jeg den hele tiden. Stakkars mannen, som må gå rundt å fryse!
Men i dag fikk jeg endelig sydd på knapper på en ny lilla ulldress (strikket i Drops Eskimo) til Emma, så da kan hun fortsette å være varm utover vinteren. Om hun egentlig trengte seg enda en ulldress, er jo en annen sak. Men jeg liker jo å strikke, og det må jo nødvendigvis bli noe av strikkinga. 

                 

Mål for 2011; ferdigstille maaange gamle prosjekter (og begynne på noen nye og forhåpentlig fullføre dem, for det er alltid så morsomt med noe nytt!)

torsdag 27. januar 2011

Fortsatt kryssing... Æsj!

Krysser og krysser på den fa... dumme forbrukerundersøkelsen.
Etterpå skal jeg øve meg på å si: nei!

onsdag 26. januar 2011

Dum - eller flink?

At det går an å være så dum!?! I et lite gjennomtenkt øyeblikk sa jeg ja til å svare på en forbrukerundersøkelse i papirformat. Litt lang, sa den veltalende mannen på telefonen. Ja, men det går vel greit, tenkte jeg, 10-15 sider sikkert - det går jo fint. 10-15 sider? Nei! Ikke engang 30 sider! Var jo en hel bok, jo! 150 A4-sider!!! Aaaah....
Nå er det jo ingen som kommer å arresterer meg om jeg ikke fyller den ut og sender den inn, men så kommer "flink-pike-syndromet" inn med pekefingeren og sier at jo, jeg har jo lovt det. Så da sitter jeg her og krysser i veg, og har egentlig ikke tid til å blogge... En klapp på skulderen til alle forbrukerundersøkelsesufyllere; Godt jobba!

tirsdag 25. januar 2011

Tryll tryll!

5-årsprinsessa hadde med seg en venninne hjem fra barnehagen i dag - en annen 5-årsprinsesse. Ikke uventet forsvant de raskt inn på prinsessens rom og kom få minutter senere ut ikledd sommerkjoler. Borte var alt ulltøy og fleece fra dagens barnehagedag. Jeg så for meg det endevendte klesskapet og et soverom hvor det ikke går an å se gulvet... Etter middag forsvant de inn i slottet igjen, fnisende, høylydte  og diskuterende som alltid. Etter en stund får jeg høre: "Mammaaaaa, kom og se på rommet!" Og jeg aner at her er det noe på gang... Grøss, hva møter meg? Et kaldt gyfs nedover ryggen. Er hele rommet fullstendig oversvømt av klær og leker, eller har de hatt et noe verre påfunn? (De har en historikk som gjør at man føler seg noe utrygg når de har noe "lurt" på gang.) Og hva møter meg i døra? Et STRØKENT rom! Ikke en leke eller sokk engang som ligger på gulvet! Til og med gårdagens rot har forsvunnet! Lurer på hvilken tryllestav som har vært ibruk... La den sveipe over rommet flere dager...
Tror sjokket kommer til å holde seg noen timer til...

lørdag 22. januar 2011

Vinne og tape

Det er litt interessant det her med foreldrepublikum på idrettsarrangementer... Nå ser jeg på meg selv som ei temmelig rolig og avballansert idrettsmamma. Jeg er opptatt av at ungene først og fremst skal ha glede over å drive med idrett, og foreldrene skal rose innsatsvilje og ikke bare prestasjoner. Det viktigste er jo som kjent ikke å vinne, men å delta og gjøre sitt beste. Jeg ser dumt på de foreldrene som blir overivrige på tribunen, som roper og kjefter og "tar liksom helt av". DET er ikke meg!

I dag var jeg i ishallen for å beskue den eldste håpefulle i to hockeykamper. Første kamp starta dårlig for gutta... den fortsatte dårlig... og den endte dårlig... Og for hver gang motspillerne og deres medbragte publikum jubla over et mål, kjente jeg en irritasjon som boblet i magen. Vi kunne tidlig ane hvordan kampen ville ende, og jeg syntes det var temmelig unødvendig å juble og hoie på den måten. Stakkars gutta våre - mister jo motivasjonen av sånt! Sure blikk ble kastet over på motsatt ende av banen...

Så var det klart for kamp nr 2. Gutta var tydelig mer motiverte, skøytene funka bedre og jubelen på tribunen var høylydt da første mål gikk inn i nettet. Flere mål fant riktig vei, og håpet om en god lørdagskveld vokste (reise hjem med bare tap gir nemlig en noe dårlig stemning). Hvem hadde hjerteklapp hver gang gutta kjempa foran mål: jeg! Hvem klappa seg sår i hendene: jeg! Hvem jubla - høyt - for hvert eneste mål (også da seieren var tydelig i sikte): jeg! Hvem kasta et litt hovmodig blikk på de andre foreldrene som var blitt særdeles stille: jeg! Om jeg er fornøyd? Jepp! Helt greit at de taper en og annen kamp, slik at de får kjenne på den følelsen også, men helst ikke så store tap da! Det ER gøy å vinne!

fredag 21. januar 2011

Hvem er du?

På statistikken til bloggen, kan jeg jo se at det har vært en god del som har besøkt meg, men 1.betjenten blir fryktelig nyskjerrig på hvem det er som er innom her. Han river seg i håret og ligger søvnløs om nettene i et tankevirrvarr om hvem det er. "Kjenner jeg deg, hvem er du?" Han blir nok veldig glad om du legger igjen en liten hilsen eller kommentar, slik at han får stilt nyskjerrigheten sin :o)

(Okey da, så er det vel ikke han som er så nyskjerrig - han er vel av det litt mer sindige slaget... Mens jeg er litt - bare pittelitt - nyskjerrig...)

God helg, mammaer!

I løpet av 11 år har jeg opparbeidet meg ganske mange mamma-erfaringer, og flere skal det nok bli... Kjenner meg litt igjen i denne videoen, ja...
God helg-hilsen til alle mødre!

Helgepresentasjon

Nå står helga for tur, og selv om jeg er hjemme i permisjon og dermed har "fri" hele tiden, så er det like fantastisk godt med helg som ellers. Vet ikke helt hvorfor, men kanskje ligger den gode følelsen av helg, fri og ukeslutt så dypt, at den er der likevel. Det kan i hvert fall ikke bare komme av at vi alle har fri og er sammen - for det er vi nemlig ikke. Det hørtes egenlig litt ille ut, men vinterhelgene våre er til tider noe intense... Puslespillmammaen presenterer helgepuslespillet uke 3 (med håp om full oversikt og at ingenting uventet dukker opp):

Fredag ettermiddag starter med trening for Junior, etterfulgt av bursdag (trening nr 2 ble heldigvis (!) avlyst). Pappaen har en treningsavtale, etterfulgt av dugnad for ishockeyklubben noen timer ut i natta. (Må jeg ut med begge jentene for å hente poden i bursdag ut på kvelden eller kan han sitte på med noen? Må sjekke!) Lørdag starter med noen timer fri - Yeyh! Junior spiller to kamper, som da innebærer pappa-arbeid også (som ass.trener og kioskansvarlig). Der går det noen timer. Så bærer det rett på jobb for pappaen frem til midt på natten. (Resten av oss skal kose oss hjemme med lørdagsmat og godteri, men det sier vi ikke til pappaen - vi vil lissom ikke gni det helt inn da!) Søndag skal mammaen på trening mens pappaen tar med seg jentene i ishallen for Prinsessa skal på skøyteskole. Raskt hjem en tur for så å returnere til ishallen igjen, siden Junior også denne dagen skal spille kamp. Pappaen oser videre på kveldsvakt på jobb. Og innimellom alle aktivitetene så må vi handle litt, mat skal dem jo ha så den må til og med lages (!), vintertøy skal impregneres, og så har vi jo den evige ryddinga og klesvasken! Og det var den helga... En noe normal helg i puslespillet vårt.

                   Ha en strålende helg! Aktiv eller ikke...

torsdag 20. januar 2011

Stå-opp-mas!

Storprinsessa hadde fryktlig vondt for å våkne i dag tidlig. Og siden mamma måtte (ja, måtte!) på trening, så hadde vi ikke tid til å ligge å dra oss lenge i senga. Etter utallige beskjeder om å måtte stå opp (som hun sikkert opplevde som et fryktelig mas), kom det til slutt fra et sted under dyna: "Jada, jeg har stått opp - jeg ligger bare i senga fortsatt!"

Ha en strålende dag!

Gravid Teletubby

Emma måtte ha litt mammatrøst før hun sovnet for natten, og mens jeg satt i mørket med henne i armene, kom jeg til å tenke på at hun nå er 7,8 kg og har ganske så mange valker båder her og der. Fødselsvektrekorden er visstnok 10,2 kg!!!!!!!!! Gosh! Tenk den gravidmagen - og ikke minst; hvordan få ut babyen?! Så ble jeg sittende å fantasere om hvordan jeg hadde sett ut med dagens Emma (som jo er liten i forhold til rekordbabyen) inni magen - trolig som en Teletubby gravid med trillinger... minst... Grøssss!

tirsdag 18. januar 2011

Bombing. Og luevalg

På biltur er 5-åringen atter en gang på tur inn i en av sine mange fantasifulle berettelser. Denne gangen handler det om at hun har sett en mann på tv som sprengte av en bombe. Jaha? Ja, han hadde faktisk laget masse bomber, 37 stykker, tror jeg det var. Mange døde, og det gjaldt også babyer. 210 8-åringer døde, og seks 5-åringer (hun kunne nok ikke la så mange gjevnaldrende dø i fortellingen sin...). Jeg kjenner at det klør litt både her og der av denne berettelsen, og pedagogen i meg sier "Fyyyy" - tenk at hun har fått med seg bombing og dødsfall på tv. I neste øyeblikk prøver jeg i tankene å unnskylde meg selv med at ja-ja, sånn er det når man har eldre søsken... De yngre blir kjent med verden på en hardere måte enn den førstefødte. Hun legger videre ut om denne bombemannen og alt han har funnet på. Han døde visst til slutt selv også, og det syntes hun faktisk var bra, siden han hadde gjort så mye stygt! "Har du altså sett alt dette på tv?" spør jeg. Åja, det har hun. "Hvilken tv da?" Oppe på rommet mitt, forteller hun. "Eh... er det en fantasi-tv inne i hodet ditt?" Hun gapskratter og roper jaaaa! "Kan du ikke heller se på noe fint på den tv'en?" får påfølgende svar: "Nei, ikke med denne luen på. Hvis jeg tar på meg snill-lua mi, kan jeg se ponnyer og sånne snilleting!" Så da er det lua det kommer an på! Kjekt å vite...

Nasse Nøff med temperament

Den sist ankomne prinsessa vår har nok noen likhetstrekk med Nasse Nøff. Som orginalen er hun litt forskremt og sjør til tider. Vi lurer fælt på hva grunnen til det er. Med så mye styr og fjas rundt seg som eldre søsken medfører, så skulle man trodd hun ble temmelig herdet. Næ-æi, ikke denne jenta! Hun skvetter til og leppa vender godt nedover, tårene presses frem og så setter hun i et forferdelig vræl. Så vi kan vel konkludere med at for mye av "det gode" er nettopp; FOR mye!
Lett undrende på hva som skjer...


Heldigvis har hun nok litt mer temperament enn den orginale Nasse,
og her er hun på god vei til å bli sint og si fra at nok er nok!


mandag 17. januar 2011

Plukkefille

Det er ikke alltid lett å finne leker for små babyhender. Mange er for tunge, og mange klarer ikke de korte fingrene å nå rundt. Lillesnupp har da endel leker som hun behersker, men mamman måtte prøve ut symaskinen på en "plukkefille". De små fingrene er veldig opptatt av å plukke på alt som nærmer seg, og denne kan både plukkes på, spises på og koses med. Så da får vi se når hun våkner i morgen, om den er godkjent :o)

lørdag 15. januar 2011

Matteferdigheter - del 2

Jeg var så heldig at jeg fikk personlig trener-timer i julegave, og skal nå igang med blodslitet. Jeg måtte bestemme meg for hvilken trener jeg ønsket, og valget falt på en sterk kar som hadde troen på at dette skulle bli bra. Men når jeg nå gikk inn på profilen hans på treningsstudioets hjemmeside, kunne jeg lese følgende:
Treningsfilosofi:
" For fremgang og suksess kreves det mental styrke og rett matematikk"
Skal nå mine manglende mattekunnskaper hindre meg i å komme meg i ønsket form??? Det har jeg ikke tenkt på!

fredag 14. januar 2011

Matteferdigheter - eller mangel på sådan...

Min kjære mener jeg bør skrive om penger her. Ikke om å penger, men om å HA penger. Han tror han kommer til å forstå oss jenter, eller i hvert fall meg, da (kan jo ikke slå alle under en kam, bare mange). Han er nemlig en mann MED oversikt med en fru UTEN oversikt... i hvert fall etter hans syn. Jeg klarer bare ikke å huske tall. Jeg er en av dem som lett lures av den tåpelige prissettingen i butikkene; 299 blir to-hundre-og-noe, noe som er myyye mindre enn 300!
Junior er sin far lik - god på å spare og holder god orden på økonomien sin. 5-årsprinsessa derimot, er ikke lik sin far (da er det vel bare mor igjen å være lik, eller?). For henne er det viktigste å ha mange forskjellige penger, ala "Åj, en brun mynt! Det har jeg ikke fra før!" (brun mynt = 50-øring , såpass husker jeg...) Og når man betaler med én penge og får flere tilbake, så er det jo en god deal, ikke sant?

Matematikk er ikke min sterkeste side. På barneskolen var jeg faktisk særdeles god i matte (eller "mattikk", som min trønder-mann sier - hørt noe så dumt?!). Kanskje ikke geni-god lissom, men definitivt blandt teten i klassen (at vi bare var 4 elever i klassen, trenger jeg jo ikke nevne). Så begynte interessen og ferdighetene å dale, særlig på videregående. Nå hadde det vel mye med meg og mitt hode å gjøre, man kan jo ikke bare skylde på læreren. Men at motivasjonen ble fryktelig lav, synes jeg læreren bør ta litt av skylden for. Nå hadde jeg ikke planer om å bli hverken regnskapsfører eller økonom av noe slag, men jeg skulle gjerne hatt mer sånn bli-god-på-å-huske-tall-øvelser på skolen. (Det kan jo hende jeg hadde det også, men bare har glemt det... - men da har det jo i så fall ikke funket!) Så når min kjære spør hvor mye jeg har på kontoen min, får han standard svar; "ehhhh, husker ikke..." (selv om jeg nettopp har sjekket saldo). Og jeg kan skjønne at det er frustrerende for han som har så god oversikt, men jeg husker masse andre viktige ting, som for eksempel hvem som sist rydda kjøkkenet og la på nytt sengetøy...

torsdag 13. januar 2011

Babyskryt. Og et spørsmål.

Mammas lille Emmelita er 5 måneder i dag. Lille rusket begynner å bli stor! Selvfølgelig glad for at hun vokser og alt nytt hun lærer seg, men det er litt vedmodig likevel. Tiden går så altfor fort, og jeg skulle gjerne sett at hun er baby leeeenge! Er jo så fantastisk, denne tiden :o)
Hun er særdeles blid og glad, smiler og ler masse. At hun er fryktelig nyskjerrig og babler i lange baner, ser ut til å være en tendens blandt jentene i familien... (til guttas fortvilelse) Hun har en stemme som testes grundig ut, og den går gjerne i et volum som er langt over en behagelig terskel. Og der kommer mitt store spørsmål inn; hvordan får man barn som ikke har sååå høy stemme? Har aldri klart den bragden...

Emma er på god vei inn i akrobat-yrket. Hun har i hvert fall kommet så langt at hun klarer å legge seg dobbelt og smake på sine tær (en fin avveksling fra fingrene, som ellers stort sett er å finne inni munnen hennes). Hun snurrer rundt sin egen akse, og vi venter i spenning på at hun snart skal knekke koden for hvordan man ruller rundt fra rygg til mage. Sånt er jo ganske greit å kunne sånn etter hvert.
Pappaen har lagt inn karuselløving som en babyaktivitet, for der synes han hun nemlig ikke helt holder mål... Hun er litt for skvetten av seg.

Det som er aller mest spennende er å bli bært opp og ned trappa hjemme - særlig opp! Fryktelig fasinerende! (Hun har nok forstått at det er litt av et hus hun har kommet til, ja.)
Hun sover godt, lik resten av familien. Hun ser ut til å foreløpig følge matingsanbefalingene om fullamming - godt fornøyd med kun pupp. Ikke engang tåteflaske er akseptabelt. Kan ane en viss stahet her (som også ser ut til å følge familiens jenter... hm...).
Den nyeste kunsten nå er GURGLING! (til storsøsters forargelse, siden hun ikke selv klarer det...)


Nå sover hun så god og vakker i kurven ved siden av meg. Ingenting er så fredfullt å se på som en sovende baby :o)

onsdag 12. januar 2011

Snart julefritt

20.dag jul setter den endelige sluttstreken for jula, og det er jommen meg i morgen (har jeg hørt... har ikke telt selv, men jeg stoler på det). Da er det ubønnhørlig over. Jada, har kastet ut tre og pakket bort nisser og engler og annet dilldall. Litt røde lys eksisterer forsatt, men i år har jeg nemlig tenkt å brenne dem helt ned før jeg kaster restene (klapp på skulderen til meg selv!). Og julegardinene får henge litt til, siden jeg har planer om å kjøpe nye - og da skjer det kanskje litt raskere hvis jeg får en påminnelse av de røde en gang iblant...  MEN, jeg må jo "rydde ut" julesnopet også. Det er tross alt fra i fjor - det får være måte på hvor lenge det skal ligge og støve ned og oppta plassen til årets eksemplarer! Ungene sørger for at pepperkakene forsvinner - selv kan jeg spare meg for de seige kakene med hard melis og inntørkede seigmenn. Men jeg tar meg av den store pakken med "After Eight", som jeg plutselig fant uåpnet. Er bare å gomle det i seg, for som sagt skal det være ryddet bort senest i morgen. (Og det er i grunnen like greit, for da har jeg tannlegetime...)

Ok, sliter litt med å pakke bort den nye adventsstaken, selv om den
strengt tatt skulle vært slokt da adventen var over. (Skit i "reglene"!)

Ha en fin siste julekveld! (litt kvalm nå, kjenner jeg...)

tirsdag 11. januar 2011

Tryllekunstner... eller ikke?

Når man har spredt ungenes ankomst til jorda så mye som vi har gjort, oppdager man iblant at, til tross for at de lever i samme familie, også lever i forskjellige verdener. Som når 5-åringen stolt viser frem sine tryllekunster og foreldrene gang på gang er like overrasket over hvor fantastisk dyktig hun er, raskt blir dratt ned på jorda av storebror - som for all del ikke kan finne seg i at hun skal gå rundt å tro at hun faktisk kan trylle. DET blir for mye å svelge!

mandag 10. januar 2011

Skravling med puseknapp

Mor var litt temmelig sliten i sitt hode etter mye søskenkrangling og fjas hjemme. Ut og gå tur med jentene, men ikke overraskende hadde 5-åringen havnet på skravla (aaaner ikke hvor hun har det fra...). Sakte, men sikkert, kjente jeg at ørene gikk over i automatisk lukkemodus. I en periode hørte jeg bare et gjevnt babbel fra sidelinjen, avbrutt med et "ikke sant, mamma?" etterfulgt av et "mmm" fra meg (gudene vet hva jeg mmm'et til).
Men etter noen hundre meter i min egen boble, og hodet hadde begynt å ta inn frisk luft, klarnet det litt, og jeg "våknet" igjen til en av hennes filosofiske og underlige tanker (denne gangen gjaldt det visst hvem som kom først av babyen og mammaen, alias høna eller egget-funderingene). Og det slo meg i et lattermildt øyeblikk, at det er slitsomt, men akk så herlig med ei frøken som deler så mye av sine tanker. Plutselig er hun så stor at vi klager på at "du forteller oss jo ALDRI noenting!" (Der har vi vært lenge med storbror, og det er ganske slitsomt det også.) Så skravling ER en fin ting! Men det hadde vært fint med en liten pauseknapp...

søndag 9. januar 2011

Vårt fiiine hus

Vi flyttet til huset vårt da storebror nærmet seg 4 år, og da var det aller viktigste for han å fortelle til andre: "Vi har TO doer, og den ene er grønn!" Tenk å ha en grønn do, du! (Tror at grunnen til at det var fryktelig sentralt for han, kan ha en sammenheng med at han endelig slapp å måtte vente på tur når han måtte, måtte, MÅTTE på do!)

Vi har et fiiint hus, ifølge 5-åringen! Et skikkelig, skikkelig fint hus! Jeg er jo enig, for vi trives veldig godt her. Men må jo spørre hva hun synes er fint. "Det er hyggelig å være inne liksom" svarer hun, og da må vi jo fortsette denne hussamtalen.
Og hun har mange synspunkter; skikkelig fin utsikt (hm... rett inn i nabohusene, men ok, vi har vel forskjellig syn på hva vi legger i ordet utsikt...). Det er orange..., eller mørkegult..., eller blanda! Mange rom. Fine blomster. Fine bilder. LEKER! Fine kasser (om det er lekekassene eller julepyntkassene som enda ikke har kommet seg opp på loftet, er uvisst...).
Rommet hennes er fint med rosa og hvitt, prinsessegardiner og seng med blomst på. Lillesøsters rom har fine klær i og fine sommerfuglgardiner, og storebrors rom er fint siden det er svart (??? Fargeblind? Noe svart interiør/stæsj, ja, men vil ikke klassifisere rommet i fargen svart...). Mamma og pappas rom er fint for der er det en pc, og pappa spiller altfor mye på pc'en (der fikk du den!). Badet er også fint, for der er det en fin dusj, og lillesøsters badebalje er kjempefin for den er rooosa! Stua er også, overraskende nok, fin. Der har vi tv og fin godstol. Kjøkkenet har fine gardiner. Og nå er det så bra, for vi har masse snø i hagen, og det er jo fint å ha hjemme hos seg! Om sommeren har vi fine blomster, og det er fint å bade. Så da skjønner dere vel at vi har et fint hus!?

Godt å ha ei fornøyd prinsesse! - Og som minner oss på å være fornøyde med det vi har :o)

fredag 7. januar 2011

Ny blogger

Som om det ikke er nok blogger, er altså jeg også igang med å lage en. Må jo følge "trenden" til så mange andre permisjonsmammaer. ALLE blogger jo (jada, jeg er god på overdrivelse). Så var det valgets kvaler da; hva skal bloggen inneholde? Selv følger jeg med på både familieblogger, hobbyblogger, mammablogger, bakeblogger, interiørblogger og hva det enn måtte være. Og i ubesluttsomhetens kraft tenker jeg det kommer til å stå litt om alt her. Så får vi se hvor veien går...

Så, en liten presentasjon av puslespillet vårt:
Mammabrikken i puslespillet er veldig glad i det meste av håndarbeidshobbyer, og har i utgangspunktet tid nok til det nå som hun er hjemme i barselpermisjon. Meeen, tiden går så altfor fort, så det blir iblant bare med planene. Og da har det seg sånn, at med alt hobbyutstyret her hjemme skulle hun nok kunne klare å starte egen hobbybutikk! Men innimellom blir heldigvis noe brukt opp :o) Mammabrikken er ellers ganske god på å organisere puslespillet og prøver å ha sånn noen lunde oversikt over alle brikkene våre.

Pappabrikken er en arbeidsom kar, og det er mulig jobbejobben blir sett på som hobbyen hans også. Når han ikke er der, har han andre jobber å bruke tiden på, og da spesielt som trener eller privatsjåfør for småbrikkene. Han er god på å kjøre bil! :o)

Juniorbrikken er 11 år og midt mellom barn og tenåring - med alt det følger med fra begge verdener. Han er en aktiv idrettsgutt, og den tiden som er igjen etter skole, treninger og kamper, ønsker han nok helst å vie til data/tv-spill. Han er en supergod og iblant litt irriterende storebror til to jenter.

Prinsessebrikken er 5 (og et halvt!) år og er i den mest fantastiske og frustrerende alderen. Hun undrer seg over alt bare en 5-åring kan, og hun finner på de merkeligste påfunn. Hun er ivrig som få, og hun har de herligste utsagn og skaper mye glede. Hun kan også få sine foreldre til å ønske hun kom med pause- og spoleknapp...

Babybrikken er snart 5 måneder og er verdens mest fantastiske baby (helt objektivt selvfølgelig!). Strålende blid og med alle riktige innstillingene ut fra bestillingslista. Det eneste som ble glemt å krysse av for under bestillingen, var flaske. Så hun er en skikkelig flaskenekter, noe som medfører bl.a. at pappa måtte trille på henne rundt i Oslo i tre timer siste lørdag før jul, fordi mamma og storesøster skulle på teater og avstanden til puppen måtte våre nær... Babybrikkens hobbyer er imidlertid ganske enkle; pupp og kos - alt annet er uvesentlig!